1 kommentar
Birkebeinerrittet er gjennomført i år igjen. For min del for tredje gang, samtlige ganger i regn og søle. Opplevelsen var imidlertid betydelig bedre i år. Først og fremst takket være god temperatur, men også at de dyktige arrangørene hadde gjort et betydelig utbedringsarbeid i traseen.
Til helgen gjør 27.000 syklister seg klar for Birkebeinerrittet igjen. Jeg er blant dem, og selv om Yr.no spår regn og dårlig vær også i år gleder jeg meg til å ta fatt på de nesten 95 kilometerne fra Rena over fjellet til Lillehammer. Jeg deltar for tredje gang, og begge de to foregående årene har det jo vært skikkelig møkkavær, så det er jeg vant til.
Birkebeinerrittet nærmer seg for over 20.000 av oss, og de aller fleste har sikkert trent i lang tid for å være best mulig forberedt til turen over fjellet. At dette er noe som engasjerer mange er tydelig. Gjennom det meste av sommeren har det pågått en debatt i blant annet DN og VG om “Birkenhysteri” og trening
Selv om jeg er glad i å trene, og sikkert mange vil betegne meg som både sports- og treningsidiot, er jeg ikke særlig glad i å løpe. Derfor blir Birkebeinerløpet på lørdag en skikkelig utfordring for meg.
Seilasene i Youth Olympic Games i Singapore er slutt. For deltagerne gjenstår avslutningssermoni og fest, men jeg vender nå nesen hjemover for å rekke Birkebeinerrittet.
På lørdag var det klart for moro på grensen mellom Norge og Sverige. Ikke allsang, men sykkelritt for min del. For første gang deltok jeg nemlig i Grenserittet. 80 km med terrengsykkel på grusveier og stier i grensetraktene mellom Strømstad og Halden.
Så var sykkelsesongens høydepunkt endelig unnagjort. Og målene mine ble i hvert fall delvis innfridd.
Til helgen får jeg svaret på om 15-20 mil på sykkelsetet hver uke er nok til å slå flest mulig fra Adecco i Birkerbeinerrittet.
Kristian Fæste er gründer og administrerende direktør i bemanningsbyrået Xtra personell. Han blogger om temaer som arbeidsliv, næringsliv, politikk, klima, sport og fritid.
