Denne uken presenterte partene i arbeidsliv den nye IA-avtalen. Det var skuffende lite nytt i avtalene. Og jeg er redd den ikke vil oppnå målene om lavere sykefravæe og færre på trygd i årene som kommer.
Denne uken presenterte partene i arbeidsliv den nye IA-avtalen. Det var skuffende lite nytt i avtalen. Jeg er redd den ikke vil oppnå målene om lavere sykefravæe og færre på trygd i årene som kommer.

Arbeids- og velferdsminister Hanne Bjurstrøm la frem en skuffende IA-avtale. Foto Berit Roald/Scanpix
Det “nye” består i avtalen består i at gradert sykemelding skal være hovedregelen, det såkalte “dialogmøtet” flyttes fra 12 til 8 uker og oppfølgingsplanen skal lages etter fire uker i stedet for seks uker.
Alle de forslagene som kunne hatt en stor effekt er blitt “skjøvet på”, som tilfellet er med økt ansvar til arbeidsgiverne, eller erklært som uaktuelle som tilfellet er med alle varianter av kutt i sykelønnen. Særlig det førstnevnte er litt skuffende, da dette var et hovedpoengene til det regjeringsoppnevnte ekspressutvalget. Jeg undres også over at man ikke tør å ta tak i det sykefraværet som ikke er sykefravær, for derigjennom å beskytte ordningen slik at den kan eksistere for å hjelpe dem som virkelig trenger det.
En ting er sikkert: sykelønnsordningen handler også om økonomi. Vedvarende høyt sykefravær, stadig flere på trygd og langsiktige demografiske forskyvninger vil til slutt gjøre at kassen går tom. Selv om vi er ett av verdens rikeste land er det fortsatt grenser for hva staten kan klare å finansiere.
PS! Are Slettan i NA24 har forøvrig også blogget bra om avtalen. Les den her.